Στοίχοι: Tulus. Menneskefar.

Pa flaggermusvinger over maneblatt fjell,
i villfarne kast i en heksekunstkveld.
Gir torke til tarer.
Gir noia til fred.
I brusende arer
dykker hun ned.

Med uvoren skaper i svartkledde oyne
hypnotiserer en vinternattsheks.
Hun river ut minnet.
Gir ondskap til sjel.
Hun kysser pa kinnet
en menneskekrel.

I ulmende skrekk, men med fryd i ditt indre,
dras du mot Kvinnen med utsultet dyd.
Du rives i filler,
tommes for saft,
i dromme om biller
i brakate kast.

Oppfylt med svommende larver mot lyset
gir hun deg tanken tilbake og flyr.
Over en tinde,
inn i en verd.
Der starter en Kvinne
som svanger en ferd.

Pa flaggermusvinger over maneblatt fjell,
i villfarne kast i en heksekunstkveld.
Brus ifra oven.
Heksebarns latter.
Skrik fra en Kvinne.
Nattegra datter.

I takedamp skimter du flagrende skygger.
Hjertet i kroppen din banker men dor.
Fodt gjennom take,
lyssky og var.
Heksenattdatter,
Menneskefar.